Kommunene Røros, Holtålen og Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag og kommunene Os, Tolga, Engerdal og Tynset i Hedmark berøres av Circumferensen. Det er sporene i landskapet og bygninger og anlegg etter Røros Kobberverk som er grunnlaget for statusen som verdensarv. Circumferensen er buffersone og utgjør totalt et areal på ca. 5000 kvadratkilometer.
Det er Bergstaden og sporene etter Røros Kobberverk som definerer verdensarven. Røros bergstad har hatt verdensarvstatus siden 1980. Circumferensen er det gamle privilegieområdet til Røros Kobberverk, og er arealet innenfor en sirkel med radius 45,2 km med sentrum på Storwartz.
Verdensarvstatusen gir kommunene og innbyggerne ekstra ressurser fra stat og fylke til istandsetting og utvikling av bygninger, anlegg og kulturlandskap.
Samtidig forplikter det oss til å ta vare på preget og autentisiteten i verdensarvområdene.
Tolga har sitt eget verdensarvråd:
Verdensarvrådet Tolga 2023-2027:
Ingeborg Kirkbakk-leder
Anne-Gjertrud Rye
Eva Nyhus
Jon Sagbakken
Jon Vingelen
Jakob Trøan
Tone Hulbækmo
Vara:
Terje Bakken
Maren Riise Rusten
Britt Nesteby
Malmplassen Gjestegård er bygget på slegghaugen etter Tolgen hytteplass. Her etablerte kobberverket et smelteanlegg som var i drift i mer enn 200 år, den lengst drevne desentraliserte smeltehytta i kobberverkets eie.
På Tolga var det svær furuskog og et bra fossefall, begge deler avgjørende for driften av ei smeltehytte. To gater ble anlagt der arbeiderne kunne bosette seg. Dette etter mønster fra Røros. Før 1660 var det ingen fast bosetting der vi nå har Tolga sentrum. Smeltevirksomheten ga ettertraktede arbeidsplasser, noe som førte til stor tilstrømning av folk. Det resulterte i ei eksplosjonsartet drift. Etter bare noen få tiår var det mer enn 400 bosatte rundt Tolgen hytteplass. Noen kom fra nabobygdene, noen kom fra Gudbrandsdalen og Møretraktene. Både svensker, dansker og noen av tysk avstamning fant også veien hit. De flest bygde opp små gårder hvor de hadde husdyr. Dette kunne være livberging i de tider da drifta av hytteanlegget var ustabil.
I de bedre driftsåra kunne det være over 40 personer tilknyttet smelthytta. I tillegg kom en del som tok mer tilfeldige oppdrag.
Anlegget på Tolga ble flere ganger utsatt for katastrofer. I 1750 sprang det store damanlegget i Tallsjøen og tok med seg smelteanlegget som var bygget i elveløpet. Det ble bygget opp igjen, men på 1820 tallet ble det igjen ødelagt av storbrann.
Tolgen smeltehytte var av stor viktighet i kobberverkets drift. Selve smeltehytta var plassert litt nedenfor fossen i elva «Tolga», mens deler av anlegget lå der Malmplassen Gjestegård ligger i dag.
Den store slegghaugen er nå bebygd, men den 10-15 meter høye skråningen er fortsatt godt synlig. Tolgen hytteplass er en viktig del av verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen.
I 2010 utvidet UNESCO Røros Bergstad sitt verdensarvområde til å gjelde Røros Bergstad og Circumferensen.
Å leve av og leve med – næringsutvikling og øvrig samfunnsaktivitet
Huseiere og grunneiere, næringsliv, kommunene og formidlingsinstitusjonene er de viktigste aktørene i samspillet mellom utvikling, bruk og vern.
Mange arbeidsplasser innenfor håndverk, formidling og forvaltning er direkte knyttet til arbeidet med å ta vare på og formidle verdensarven.
Verdensarvrådet ble etablert i 2012. Rådet skal arbeide for ivaretakelse av verdensarvverdiene i tråd med verdensarvkonvensjonen og intensjonserlæringen fpr Røros bergstad og Circumferensen. Rådet skal initiere bruk av verdensarvstatusen til beste for hele Circumferensen. Medlemmer i verdensarvrådet er;
Ordførerne i Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal kommuner
politisk oppnevnte representanter for Sør-Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner og politisk oppnevnt representant for Sametinget.
Observatører med forslags- og talerett er;
Museene i Sør-Trøndelag (MIST AS), Rørosmuseet, ANNO museum AS v/Nord-Østerdalsmuseet, byantikvaren i Røros kommune, Destinasjon Røros,
Riksantikvaren, fylkesmannen i Hedmark og fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Les mer om verdensarven og Circumferensen på Røros kommunes hjemmesider.