Folkehelse

Folkehelsetiltak kan knyttes til for eksempel bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet og ernæring. Og vær oppmerksom; den lista er langt fra uttømmende. Det sier noe om hvor mange måter man kan jobbe med folkehelse på.

Folkehelse og samfunnsutvikling hånd i hånd. Å være en del av et livskraftig og optimistisk miljø som heier på deg gir grobunn for folkehelsa. I vår lille kommune skapes en stor del av aktiviteten i det frivillige. Mens du på større steder har mulighet til å ta i bruk tilbud og tjenester, må du på små steder i større grad bidra til å skape et tilbud. Frivillig innsats og ildsjeler er gull verdt. Så må vi bare sørge for å være inkluderende og åpne, slik at alle kan få bidra ut fra sine forutsetninger. At vi har en svært aktiv frivillig sektor gir derfor Tolga et godt utgangspunkt. Deltakelse, inkludering og mestring på disse arenaene blir kjempeviktig, og de største utfordringene knytter seg kanskje til å nå ut til dem som trenger det mest. Vi skal jobbe med holdninger og aktiviteter for alle, fysisk, sosialt og kulturelt. Sett i lys av at vi gjennom folkehelsearbeidet skal bidra til utjevning av sosiale forskjeller i helse, har jeg lyst til å introdusere et mantra for folkehelsearbeidet: "Vi må beholde samholdet, men øke mangfoldet i samfunnet vårt".

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.Fysisk aktivitet er en kilde til helse og livskvalitet, og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge.

Fysisk aktivitet som helsefremmende faktor er en "ferskvare" som må vedlikeholdes gjennom daglig bevegelse og aktiv bruk av kroppen.

FYSAK-trim/dametrim med fysioterapeut Toril er onsdager kl. 18.30 i gymsalen. Dette er et lavterskeltilbud for alle.

 

 

Aktive innbyggere
Folkehelseinstituttet
Folkehelse Tolga kommune -strategisk plan
Norgeshelsa statistikkbank
Ut på tur!

Den lokale turveien er det viktigste og billigste «idrettsanlegget», og det som har størst potensial for å aktivisere en inaktiv befolkning. Likevel taper slike anlegg gjennomgående kampen om kroner og arealer.

​– To av tre voksne er for lite aktive, og tur, helst «kortreist» i nærmiljøet, er det folk sier de vil gjøre mer av. Da er det et paradoks at vi ikke prioriterer dette høyere, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har analysert hvordan det «kortreiste» og tilgjengelige hverdagsfriluftslivet vinner fram i landets kommuner. En av de viktigste konklusjonene i den nye rapporten Studie av kommunal og fylkeskommunal planlegging for NÆRTUR (nmbu.no) er at det ikke er samsvar mellom ambisjoner og faktiske prioriteringer i planer og budsjett. En av utfordringene er at «stien» ikke har et profesjonelt apparat i ryggen – som tilfellet er i idretten. Det blir neppe fart i dette området før kommunene finner ordninger som kompenserer for denne skjevheten.

Billig – men ikke gratis

Stier oppstår ikke av seg selv – de må ryddes, merkes og vedlikeholdes – og det må gjøres avtaler med grunneiere og ulike interessenter. Erfaringer fra Turskiltprosjektet (samarbeid mellom Gjensidigstiftelsen, DNT og fylkeskommunene) viser tydelig at man med små summer og god lokal forankring kan mobilisere mye dugnadsinnsats og få mye for lite ressurser. En forutsetning er at noen har tid og krefter til å jobbe det gjennom som et prosjekt – ikke ulikt prosessen med en ny kunstgressbane eller andre anlegg.

Lite organiserte interessenter

Idretten har et velfungerende og profesjonelt apparat og egne ansatte som har både tid og kompetanse til å håndtere klubbenes behov og interesser. Stier og turveier kan ha lokale talspersoner og ivrige brukere, men ingen lønnede ansatte som har krefter eller kompetanse til å lage prosjektskisser og sette opp budsjetter. Kine Halvorsen Thoren, hovedforfatter av studien, mener denne skjevheten må kompenseres med en dedikert ressurs i hver kommune – som kan koordinere slike anlegg.

Les sammendrag med anbefalinger, og hele rapporten