Areal som kan overføres mellom tilgrensende matrikkelenheter uten at arealet trenger å opprettes som egen matrikkelenhet.

Arealoverføring åpner for å overføre større arealer mellom to matrikkelenheter (grunneiendommer) enn hva som er mulig i form av grensejustering. Eiendommene skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum med det overførte arealet eller volumet. Arealoverføring er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.
Arealoverføring kan ikke omfatte punktfeste eller areal som ligger som uteareal til en eierseksjon. Slike saker må eventuelt løses med reseksjonering før arealoverføring.

Alternativt til "arealoverføring" er fradeling med tilhørende overskjøting og sammenslåing.

Ønsker du å gjennomføre arealoverføring må du søke kommunen om tillatelse. En slik tillatelse er trinn 1 i en saksbehandlingsprosess der trinn 2 består i å avholde en oppmålingsforretning hvor nye grenser blir fastlagt.

Ved arealoverføring må det ikke oppstå forhold som strider mot plan- og bygningsloven (PBL) eller bestemmelser gitt i medhold av loven.

Målgruppe:
En delingssøknad kan kreves av blant annet:

• Grunneiere
• Den som gjennom rettskraftig dom er kjent som eier til den del av eiendommen som ønskes overført.

Søknaden må være undertegnet av samtlige av de som har grunnbokshjemmel til de berørte matrikkelenhetene, dvs. de som står som eiere av eiendommene. Firmaattest av nyere dato kreves vedlagt søknaden i de tilfeller der hjemmelshaver er et firma.

Lovverk:

• Jordloven
• Plan- og bygningsloven
• Lov om eiendomsregistering (Matrikkelloven)

Søknad om arealoverføring skal inneholde:
Søknad om arealoverføring må fremmes skriftlig.

I skjema RM-2010.10 punkt III (Rekvisisjon av oppmålingsforretning) er det viktig å ta stilling til hvilket saksforløp søkeren ønsker for gjennomføring av oppmålingsforretningen. De tre alternativene er som følger:

1. Iverksetting av oppmålingsforretningen fra det tidspunkt tillatelse etter PBL gis.
2. Utsettelse av oppmålingsforretning etter PBL i inntil tre år med ansvar for søker til å rekvirere oppmålingsforretning innen tidsfristen.
3. Søknad om matrikulering med utsettelse av oppmålingsforretning etter godkjenning av kommunen som lokal matrikkelmyndighet etter matrikkelforskriften §25 med ansvar for kommunen til å gjennomføre oppmålingsforretningen innen tidsfristen.

Vedtak om arealoverføring fattes med hjemmel i PBL der en tillatelse må gis på at vilkår i matrikelforskriften § 33 blir ivaretatt.

• Det må foreligge erklæring fra panthavere om pantefrafall og avklaringer i forhold til bruksretter. Det må ryddes opp i eventuelle pengeheftelser slik at det ikke er prioritetskollisjon på arealene som skal føres sammen.
• Partene må undertegne en erklæring om arealoverføring der blant annet kjøpesummen og verdien på arealet må være angitt.
• Krever arealoverføringen tillatelse etter jordloven § 12, konsesjon etter konsesjonsloven, egenerklæring på konsesjonsfrihet eller det faller inn under bestemmelsene i forskrift om konsesjonsfrihet § 3 skal dette vedlegges.

Rekvirent kan ikke reversere salget etter at "Erklæring om arealoverføring" er mottatt av kommunen.

Er det behov for store transaksjoner og oppretting av dokumenter som skal tinglyses, kan det anbefales at partene lar seg bistå av en eiendomsmegler, advokat eller lignende.
 

Saksbehandling / tidsfrister:

Trinn 1 (PBL og underliggende lovverk):
Saker som kommunen behandler som ett-trinns søknad i samsvar med PBL §§ 20-1m og 21-4, skal behandles innen tolv uker, men fristen gjelder ikke i de tilfellene det søkes om dispensasjon. Fristen kan forlenges dersom tiltaket er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring, eller tillatelse eller samtykke (vedtak) fra andre myndigheter.

Søknad om deling som er i strid med gjeldene planverk må i de fleste tilfeller først behandles etter jordloven, og utløser eget gebyr.

Trinn 2 (Matrikkellova):
Hvordan gjennomføring av oppmålingsforretningen vil foregå avhenger av hvilket alternativ rekvirenten har bedt om i punkt III under rekvisisjon av oppmålingsforretning. Hvis alternativ A er valgt vil kommunen automatisk sende ut innkalling til oppmålingsforretning så raskt det lar seg gjøre etter at vedtaket er fattet. Ved valg av alternativ B vil ikke kommunen sende ut innkalling til slik forretning før søker har sendt inn nye rekvisisjon av oppmålingsforretning (innen 3 år etter at vedtaket etter PBL er fattet). Hvis rekvirenten har fått godkjenning av kommune om matrikulering med utsatt oppmålingsforetningen, alternativ C, vil kommunen sende ut innkalling til oppmålingsforretningen innen den avtalte fristen (maks 3 år).

Når rekvirenten ønsker at oppmålingsforretningen skal finne sted så raskt som mulig etter at PBL vedtaket er fattet (alternativ A), har kommunen en frist på 16 uker til å gjennomføre fradelingen og utstede matrikkelbrev. Hvis alternativ B er valgt vil 16 ukers fristen begynne å løpe når ny rekvisisjon om oppmålingsforretning er registrert hos kommunen.
Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:

• Tilleggsopplysninger som må fremskaffes for at fradelingen skal kunne finne sted.
• Betaling av gebyr
• Tinglysning
• Påklaging
• Usikker/omtvistet grense (4 uker)
• Sikre oppmøte (4 uker)
• Lokal forskrift om vinterperiode (finnes på kommunens hjemmeside)
• Avtalt fristforlengelse (maks 2 år)

Gebyr:
Gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen. Se gjeldende gebyrregulativ på kommunens hjemmeside.
Ved overskridelse av gitt frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret, etter en til hver tid gjeldende lovbestemmelser.

Fram til delingsloven trådte i kraft i 1980 ble eiendomsdeling på landet gjennomført som skylddeling av tre lekfolk oppnevnt av lensmannen. Nye grenser ble merket i marka, men ikke målt inn og kartfestet. Av denne grunn er det langt flere tvister og uklarheter om grenser i Norge enn land vi vanligvis kan sammenlikne oss med.

Det er både i det offentlige og de privates interesse at det blir færre uklarheter og grensetvister. Grunneiere har selv et ansvar for å ta vare på eksisterende grensemerker, og om nødvendig friske opp eksisterende grenselinjer og grensemerker.

Private parter kan be om at kommunen matrikkelfører og arkiverer private avtaler om eksisterende grenser jmf. matrikkellovens § 19. Avtalen må gjelde en eksisterende grense. Dersom det er dokumentert at avtalen gjelder eksisterende grense, og grensen ikke er endret i terrenget, kan avtalen refereres i matrikkelen. Dette kan f.eks. gjelde rekonstruksjon av rette linjer fra en skylddelingsforretning. Avtalen kan også gå ut på å markere flere eller færre grensepunkter i eksisterende grenselinje. Eksisterende grensemerker må ikke fjernes. Blir grensepunkt merket på nytt eller det blir satt ned nye merker i grenselinja, må det ikke brukes godkjente merker som ved en offisiell oppmålingsforretning. Alle de involverte eiendommene må på forhånd være matrikulert og således ført opp med egne matrikkelnumre.

En privat avtale om eksisterende grense kan bare tinglyses dersom avtalen har referanse i matrikkelen.

Private avtaler som gjelder punktfeste, kan ikke få referanse i matrikkelen. Punktfeste har pr. definisjon ingen yttergrenser. Avtaler som gjelder denne type matrikkelenheter, kan således ikke få referanse i matrikkelen selv om avtalen gjelder arealmessig avgrensing av bruksrett eller liknende «grenseforhold». Dersom festeforholdet gjelder et bestemt areal, må det søkes om tillatelse for dette. 

Målgruppe:
Følgende kan kreve matrikkelføring av avtale om eksisterende grense:

• dem som har grunnboksheimel som eiere eller festere til den aktuelle avtalen

Lovverk:

• Lov om eiendomsregistering (Matrikkelloven), forskriften

Avtale om eksisterende grense skal inneholde:
Krav om innføring av referanse til avtale om eksisterende grense skal sendes kommunen skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument.

Dokumentasjon skal omfatte kart. Det er i partenes interesse å bruke så godt kartgrunnlag som mulig, men det er ikke noe krav om dette - også kroki eller liknende skisse kan brukes. Dokumentasjon av grenseforløpet før avtalen kan være skylddeling, lensmannsskjønn, gamle jordskiftesaker eller liknende dokument. Utskrift av grunnboken kan dokumentere eiendomshistorikk. Kravet må redegjøre for at avtalen ikke innebærer en endring av eksisterende grense dersom dette ikke er dokumentert på annen måte.

Avtalen om eksisterende grense må inneholder underskrift av alle hjemmelshavere som er berørt i avtalen.

Saksbehandling / tidsfrister:

Kommunen kontrollerer at kravet settes fram av dem som har grunnbokshjemmel som eiere av vedkommende enheter, og at avtalen ikke innebærer at grensen blir endret. Dersom avtalen berører festegrunn, skal registrert fester ha sluttet seg til kravet.
Kommunen avgjør om den vil legge grensebeskrivelsen inn i matrikkelen. Dersom grenseinformasjonen i avtalen er bedre og samtidig synes mer pålitelig enn den informasjonen kommunen har fra før, kan det være grunnlag for dette. Dersom dokumentasjon av målinger og beregninger tilfredsstiller dokumentasjonskravene i forskriften § 41 femte ledd, bør grensen føres i matrikkelkartet.

Kommunens avgjørelse om å referere eller nekte å referere avtale om eksisterende grense i matrikkelen, kan påklages, jf. matrikkellova § 46 første ledd bokstav d.

Når avtale om eksisterende grense er mottatt og det ikke er avtalt noe annet med rekvirenten, skal kommunen avgjøre om avtalen kan matrikkelføres eller ikke innen 6 uker.

Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:

• Tilleggsopplysninger
• Betaling av gebyr
• Påklaging

Gebyr:
Gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen. Se gjeldende gebyrregulativ på kommunens hjemmeside.
Ved overskridelse av gitte frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret, etter en til hver tid gjeldende lovbestemmelser.

På kartverkets tjeneste "Se eiendom" - www.seeiendom.no - finner du generelle opplysninger om areal, adresser og bygg for eiendommer i hele Norge. Her kan du også gjøre oppslag i grunnboken, bestille utskrift fra grunnboka og kopi av tinglyste dokumenter.

Kartverkets nettside for eiendom - http://www.kartverket.no/eiendom/ - inneholder mye nyttig informasjon om bl.a. hvordan tinglyse eierskifte og rettigheter samt hvordan slette tinglyste dokumenter. Her finnes også eiendomsrelaterte skjema for tinglysing som skjøte, hjemmelserklæring, festekontrakt og rettigheter.

En grunneiendom er et geografisk avgrenset areal som er identifisert ved et eget gårds-og bruksnummer i matrikkelen. En grunneiendom kan bestå av en eller flere eiendomsteiger.

Ønsker du å fradele en ny grunneiendom må du søke kommunen om tillatelse. Slik tillatelse er ikke nødvendig for deling som skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. En slik tillatelse er trinn 1 i en saksbehandlingsprosess der trinn 2 består i å avholde en oppmålingsforretning hvor den nye enheten får eget gårds- og bruksnummer (matrikkelnummer).

Ved delingen må det ikke oppstå forhold som strider mot plan- og bygningsloven (PBL) eller bestemmelser gitt i medhold av loven.

Målgruppe:
 

En delingssøknad kan kreves av blant annet:

• Grunneiere
• Den som gjennom rettskraftig dom er kjent som eier til den del av eiendommen som ønskes fradelt.

Lovverk:

• Jordloven
• Plan- og bygningsloven
• Lov om eiendomsregistering (Matrikkelloven)

Fradelingssøknaden skal inneholde:

• Søknad om deling av eiendom må fremmes skriftlig.
• For å ivareta Plan og bygningsloven §27, ber vi om at søker legger ved skisser og forklaring på hvordan forholdene rundt veg, vann og avløp er tenkt løst, sammen med ferdig utfylt søknadsskjema. 

I søknadskjema fradeling er det viktig å ta stilling til hvilket saksforløp søkeren ønsker for gjennomføring av oppmålingsforretningen. De tre alternativene er som følger:

1. Iverksetting av oppmålingsforretningen fra det tidspunkt tillatelse etter PBL gis.
2. Utsettelse av oppmålingsforretning etter PBL i inntil tre år med ansvar for søker til å rekvirere oppmålingsforretning innen tidsfristen.
3. Søknad om matrikulering med utsettelse av oppmålingsforretning etter godkjenning av kommunen som lokal matrikkelmyndighet etter matrikkelforskriften §25 med ansvar for kommunen til å gjennomføre oppmålingsforretningen innen tidsfristen.

Saksbehandling / tidsfrister:

Trinn 1 (PBL og underliggende lovverk):
Saker som kommunen behandler som ett-trinns søknad i samsvar med PBL §§ 20-1m og 21-4, skal behandles innen tolv uker, men fristen gjelder ikke i de tilfellene det søkes om dispensasjon. Fristen kan forlenges dersom tiltaket er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring, eller tillatelse eller samtykke (vedtak) fra andre myndigheter.

Søknad om deling som er i strid med gjeldene planverk må i de fleste tilfeller først behandles etter jordloven, og utløser eget gebyr.

Trinn 2 (Matrikkellova):
Hvordan gjennomføring av oppmålingsforretningen vil foregå avhenger av hvilket alternativ rekvirenten har bedt om i punkt III under rekvisisjon av oppmålingsforretning. Hvis alternativ A er valgt vil kommunen automatisk sende ut innkalling til oppmålingsforretning så raskt det lar seg gjøre etter at vedtaket er fattet. Ved valg av alternativ B vil ikke kommunen sende ut innkalling til slik forretning før søker har sendt inn nye rekvisisjon av oppmålingsforretning (innen 3 år etter at vedtaket etter PBL er fattet). Hvis rekvirenten har fått godkjenning av kommune om matrikulering med utsatt oppmålingsforetningen, alternativ C, vil kommunen sende ut innkalling til oppmålingsforretningen innen den avtalte fristen (maks 3 år).

Når rekvirenten ønsker at oppmålingsforretningen skal finne sted så raskt som mulig etter at PBL vedtaket er fattet (alternativ A), har kommunen en frist på 16 uker til å gjennomføre fradelingen og utstede matrikkelbrev. Hvis alternativ B er valgt vil 16 ukers fristen begynne å løpe når ny rekvisisjon om oppmålingsforretning er registrert hos kommunen.
Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:

• Tilleggsopplysninger som må fremskaffes for at fradelingen skal kunne finne sted.
• Betaling av gebyr
• Tinglysning
• Påklaging
• Usikker/omtvistet grense (4 uker)
• Sikre oppmøte (4 uker)
• Lokal forskrift om vinterperiode (finnes på kommunens hjemmeside)
• Avtalt fristforlengelse (maks 2 år)

Gebyr:
Gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen. Se gjeldende gebyrregulativ på kommunens hjemmeside.
Ved overskridelse av gitt frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret, etter en til hver tid gjeldende lovbestemmelser.

Gebyrer Tolga kommune

• Statens kartverk
• Jordskifteretten
• Egenerklæring om konsesjonsfrihet (PDF, 681 kB)

Den enkleste måten å overføre mindre arealer mellom eiendommer er ved grensejustering. Formålet med ei grensejustering er å rette opp ulagelige grenser mellom eiendommer, jmf Matrikkelloven §16. Av hensyn til panterett er det bare mindre areal som kan overføres ved en slik justering, større arealer må deles fra ved en ordinær delingsforretning. Hovedregelen er at ei grensejustering skal skje ved et makeskifte, ved at en gir og tar like mye fra alle de aktuelle eiendommene. Men grensejustering kan også være en ensidig overføring av areal. Grensejustering innebærer en langt enklere prosess enn å gå den ordinære veien om søknad etter plan- og bygningsloven, delingsforretning, tinglysning av skjøte, pantefrafall og sammenslåing. Ved ei grensejustering skjer dette i en og samme forretning.

Følgende forutsetninger må være til stede for å kunne gjennomføre en grensejustering:

Panterett faller bort i areal som avstås fra eiendom ved grensejustering, og panterett i eiendom som får tillagt areal utvides til også å omfatte dette. Av hensyn til panteretten kan kun mindre areal ensidig overføres mellom berørte eiendommer. Det vil si inntil 5 % av den minste av de berørte eiendommene eller maksimalt 500 m2.Eiendommene skal ikke øke eller redusere sin verdi med mer enn folketrygdens grunnbeløp.

Ved gjensidig grensejustering (makeskifte) kan en enhet maksimalt avgi 20 prosent av opprinnelig areal.

For anleggseiendom kan volumet økes eller reduseres med inntil 5 prosent, men maksimalt 1000 m3.

 Les mer i matrikkelforskriften § 34.

For å overføre større areal, må arealet først fradeles for så senere og sammenslås, alternativt kan man søke om arealoverføring. 

Målgruppe: 
En rekvisisjon av grensejustering kan kreves av blant annet:

Grunneiere

Den som gjennom rettskraftig dom er kjent som eier til den del av eiendommen som ønskes grensejustert.

Staten, fylkeskommunen eller kommunen når grunnen er tilegnet til offentlig veg- eller jernbaneformål.

Lovverk: 

Lov om eiendomsregistering (Matrikkelloven)

Rekvisisjon av grensejustering skal inneholde:
Rekvisisjon av grensejustering mellom eiendommer må fremmes skriftlig ovenfor kommunen. Søknaden må være undertegnet av alle som er eiere eller som er tilkjent eierrettigheter til de berørte eiendommene. Firmaattest av nyere dato kreves vedlagt søknaden i de tilfeller der søker er et firma. Avtale om grensejustering må leveres kommunen sammen med skjema 2010 og kart som viser hvor og hva + evt. annen relevant dokumentasjon knyttet til saken.

Saksbehandling / tidsfrister: 
Ved søknad om grensejustering er første trinn at det skal fattes vedtak med hjemmel i matrikkelloven. Vedtaket sendes til søkerne med kopi til eventuelle parter som har hatt innsigelse til søknaden.

Når tillatelse blir gitt og eventuelle vilkår for tillatelsen er oppfylt, avholdes det oppmålingsforretning hvor de nye grensene kartlegges. Hjemmelshaver og eierne til tilstøtende/berørte eiendommer blir varslet om når oppmålingsforretningen vil finne sted. Under oppmålingsforretningen vil det føres en protokoll hvor det fremgår hvem som møtte, og om det var enighet/uenighet i grenseoppgangen. Eventuelt andre forhold som kommer opp under oppmålingsforretningen vil bli nedtegnet i protokollen.

Etter at oppmålingsforretningen er gjennomført og eventuelle vilkår er oppfylt, føres grensejusteringen i matrikkelen. Grensejusteringen skal ikke tinglyses.

Kommunen har en frist på 16 uker til å gjennomføre oppmålingsforretningen og utstede matrikkelbrev.
Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:

Tilleggsopplysninger som må fremskaffes for at grensejusteringen skal kunne finne sted.

Betaling av gebyr

Påklaging

Usikker/omtvistet grense (4 uker)

Sikre oppmøte (4 uker)

Lokal forskrift om vinterperiode (finnes på kommunens hjemmeside)

Gebyr: 
Gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen. Se gjeldende gebyrregulativ på kommunens hjemmeside.
Ved overskridelse av gitt frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret, etter en til hver tid gjeldende lovbestemmelser.

Når en eiendom mangler grensemerker, kan kommunen etter søknad sette ut grensemerker.

Det skal i alle former for klarlegging av grense, også der det er en ren utstikking i henhold til tidligere oppmålingsforretning (målebrev eller lignende), avholdes oppmålingsforretning.

Dersom klarleggingen gjelder grense som er koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning, og nye koordinater ikke avviker fra tidligere koordinater med mer enn 10 cm, skal matrikkelbrev bare utstedes når dette er særskilt krevd. Kommunen skal i så fall bare underrette partene om at forretningen er gjennomført. 

Kommunen kan kreve at partene bekrefter klarleggingen. Dette gjelder både klarlegging som egen forretning, og klarlegging i forbindelse med andre sakstyper, jf. matrikkellova §§ 17 og 33.

Målgruppe:
Følgende kan kreve klarlegging av eksisterende grenser utført som særskilt forretning:

• den som har grunnboksheimel som eier eller fester til den aktuelle matrikkeleininga, eller
• staten, fylkeskommune eller kommune.

Lovverk:

• Lov om eiendomsregistering (Matrikkelloven)

Krav om klarlegging av eksisterende grense (grensepåvisning) skal inneholde:
Kravet settes i utgangspunktet fram overfor kommunen skriftlig.

For påvising/klarlegging av eksisterende grenser kan skjema (PDF, 203 kB)fra Kartverket brukes.

Hvis ikke dette skjema benyttes, forlanges det underskrift av rekvirenten på et annet dokument. Det må legges et kartutsnitt hvor det er markert hvilke grensepunkter som skal påvises.

Krav til dokumentasjon vil være avhengig av hva slags opplysninger det dreier seg om og hvordan de opprinnelig er hentet inn.

Saksbehandling / tidsfrister:

Når rekvisisjon for oppmålingsforretning er mottatt og det ikke er avtalt noe annet med rekvirenten, skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføringen innen 16 uker.

Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:

• Betaling av gebyr
• Påklaging
• Usikker/omtvistet grense (4 uker)
• Sikre oppmøte (4 uker)
• Lokal forskrift om vinterperiode (finnes på kommunens hjemmeside)

Gebyr:
Gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen. Se gjeldende gebyrregulativ på kommunens hjemmeside.
Ved overskridelse av gitte frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret, etter en til hver tid gjeldende lovbestemmelser.

• Matrikkellova
• Tinglysingsloven
• Tomtefesteloven
• Jordskiftelova
• Sameigelova
• Grannelova
• Plan- og bygningsloven

Opplysninger om eiendommer, adresser og bygninger kan du få ved å kontakte kommunen. Utskrift fra matrikkelen er gebyrbelagt.

Tjenester etter forurensningsloven 
Utslipp fra separate avløpsanlegg

Kartdata 

Tolga kommune deltar i et samarbeid om kartdata for Nord-Østerdal. Dette er et nyttig verktøy i mange sammenhenger. Du kan finne eiendommen din, naboene dine, størrelsen på tomta, måle avstander, skrive ut kartutsnitt og se flyfoto for store deler av kommunen.

Matrikulering av umatrikulert festegrunn og grunneiendom

Umatrikulert grunneiendom og festegrunn er eksisterende enheter som av forskjellige grunner ikke er registrert som en egen matrikkelenhet (med eget gnr/bnr) i matrikkelen. Ofte gjelder dette enheter som har oppstått før det ble innført krav om offentlige tillatelser for å opprette ny eiendom.

Umatrikulert grunneiendom og festegrunn kan kreves matrikulert hos kommunen. Følgende vilkår gjelder:

• Eiendoms- eller festeretten må dokumenteres gjennom avtale eller annet rettsgrunnlag. Gjelder saken eksisterende umatrikulert festegrunn, skal det også foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten.  Det er den som krever enheten matrikkelført som skal dokumentere eiendomsretten eller festeretten med avtale eller annet hjemmelsgrunnlag.

• Grunneiendommen eller festegrunnen må være lovlig opprettet. Kommunen skal undersøke og vurdere om det er gitt nødvendige tillatelser etter de ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet. Lovlighet vurderes opp mot tidligere lovverk, som eksempelvis jordlover, bygningslover eller plan- og bygningsloven. Dersom kommunen kommer til at det på etableringstidspunktet ikke var behov for noen tillatelser, anses enheten som lovlig opprettet. Dersom det ikke kan dokumenteres at enheten ble lovlig etablert, må det søkes om å opprette ny enhet.

• Grunneiendommen eller festegrunnen må være opprettet før grunneiendomsdelen av GAB-registeret ble satt i kraft i vedkommende kommune. Påbudet om å føre ny matrikkelenhet inn i GAB trådde i kraft kommunevis fra 1. mars 1982 til 1. januar 1993.

Ved matrikulering av umatrikulert grunn skal det avholdes oppmålingsforretning, men det er ikke krav til merking og måling av grenser. Det er tilstrekkelig at grensene blir vist på kart godkjent av kommunen for slikt bruk. Grunneiendommen eller festegrunnen vil så registreres i matrikkelen med et eget gnr/bnr og tinglyses. Eiendommen tinglyses uten tinglyste hjemmelsforhold.

Tinglysing av hjemmelsforhold for grunneiendommen eller festegrunnen:

Ønskes det at hjemmelsforhold for grunneiendommen eller festegrunnen skal tinglyses, må dette besørges av partene selv eller eventuelt jordskifteretten i jordskiftesaker, etter at grunneiendommen eller festegrunnen er registrert i matrikkelen og tinglyst. For informasjon om dette henvises det til Kartverket Tinglysingen: http://kartverket.no/eiendom/.

Målgruppe:
Matrikulering av umatrikulert festegrunn/grunneiendom kan kreves av:

• Den som har gjort det sannsynlig at de eier, fester eller har del i grunneiendom eller festegrunn.
• Staten, jordskifteretten, fylkeskommune eller kommune.

Lovverk:

Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova)

Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften)

Rekvisisjonen skal inneholde:

• Kartutsnitt hvor avgrensningen for enheten er tegnet inn.
• Dokumentasjon på eiendoms- eller festeretten og evt. dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten.
• Evt. dokumentasjon på offentlige tillatelser for opprettelse av enheten eller annen dokumentasjon som beskriver enheten (for eksempel gamle kart eller avtaler).

Skjema

Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn

Saksbehandling og tidsfrister

Søknader om matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller festegrunn vil bli behandlet uten unødig opphold i kommunen. Frist for matrikkelføring er 16 uker etter at fullstendig søknad er mottatt. Ufullstendige søknader kan bli avvist av kommunen eller det vil bli gitt frist for opprettelse av mangler. Kommunen vil automatisk sende ut varsel om oppmålingsforretning dersom søknaden om matrikulering av grunneiendommen eller feste godkjennes.

 Følgende faktorer gjør at fristen for matrikkelføring slutter å løpe:

• Tilleggsopplysninger som må fremskaffes for at matrikuleringen skal kunne finne sted.
• Betaling av gebyr
• Tinglysning
• Påklaging
• Usikker/omtvistet grense (4 uker)
• Sikre oppmøte (4 uker)

Gebyr:
Gebyret beregnes ut i fra gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen.
Ved overskridelse av gitte frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret jf. matrikkelforskriftens § 19.

Matrikulering av umatrikulert jordsameie

Et jordsameie, er grunnareal som ligger i sameie mellom flere grunneiendommer, der sameiepartene inngår i grunneiendommene. At sameiet er umatrikulert vil si at det er et eksisterende sameie som ikke er registrert som en egen matrikkelenhet (med eget gnr/bnr) i matrikkelen.

Umatrikulerte jordsameier kan kreves matrikulert hos kommunen. Avgrensningen for sameiet bør da være kjent og det bør være avklart hvem som har andel i jordsameiet og hvor store andelene er. Kommunen kan registrere et sameiet hvor andelene ikke er fullstendig avklart, men dette anbefales ikke da det som er registrert i matrikkelen blir ansett for å være gjeldende og fullstendige opplysninger. For å avklare avgrensningen for et jordsameie og andelene der dette er uklart, anbefales det å fremme sak for jordskifteretten. Se jordskifterettens hjemmeside for mer informasjon.

Ved matrikulering av umatrikulert grunn skal det avholdes oppmålingsforretning, men det er ikke krav til merking og måling av grenser. Det er tilstrekkelig at grensene blir vist på kart godkjent av kommunen for slikt bruk. Jordsameiet vil så registreres i matrikkelen med et eget matrikkelnummer (gnr/bnr) og det registreres hvilke grunneiendommer som har andel i sameiet og størrelsen på andelene. Jordsameiet tinglyses uten tinglysing av hjemmelsforhold. Det kan nå opprettes nye grunneiendommer fra sameiet.  

Tinglysing av hjemmelsforhold for sameiet:

Ønskes det at hjemmelsforhold for jordsameiet skal tinglyses, må dette besørges av partene selv eller eventuelt jordskifteretten i jordskiftesaker, etter at jordsameiet er registrert i matrikkelen og tinglyst. For informasjon om dette henvises det til Kartverket Tinglysingen: http://kartverket.no/eiendom/. Det kan ikke opprettes festegrunn uten at hjemmelsforhold for jordsameiet er tinglyst.

Målgruppe:
Matrikulering av umatrikulert jordsameie kan kreves av:

• Den som har gjort det sannsynlig at de har del i sameiet.
• Staten, fylkeskommune eller kommune.
• Jordskifteretten.

Lovverk:

Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova)

Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften)

Lov om sameige

Rekvisisjonen skal inneholde:

• Hvilke eiendommer (gnr/bnr) som er antatt å ha andeler i sameie, og størrelsene på den enkeltes andel.
• Erklæring på at ingen har motsatt seg at jordsameiet registreres.
• Dokumentasjon på at arealet som skal registreres, faller innenfor definisjonen av jordsameie gitt i matrikkellova.
• Kartutsnitt hvor avgrensningen for jordsameiet er tegnet inn.

Saksbehandling og tidsfrister

Søknader om matrikulering av umatrikulert jordsameie vil bli behandlet uten unødig opphold i kommunen. Frist for matrikkelføring er 16 uker etter at fullstendig søknad er mottatt. Ufullstendige søknader kan bli avvist av kommunen eller det vil bli gitt frist for opprettelse av mangler. Kommunen vil automatisk sende ut varsel om oppmålingsforretning dersom søknaden om matrikulering av jordsameie godkjennes.

 Følgende faktorer gjør at fristen for matrikkelføring slutter å løpe:

• Tilleggsopplysninger som må fremskaffes for at matrikuleringen skal kunne finne sted.
• Betaling av gebyr
• Tinglysning
• Påklaging
• Usikker/omtvistet grense (4 uker)
• Sikre oppmøte (4 uker)

Gebyr:
Gebyret beregnes ut i fra gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen.
Ved overskridelse av gitte frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret jf. matrikkelforskriftens § 19.

Del av grunneiendom eller jordsameie som noen har festerett til eller som kan festes bort, eller som noen har en tilsvarende eksklusiv og langvarig bruksrett til.
Punktfeste er også festegrunn. Festegrunn skal ha festenummer som er et tillegg til gårds- og bruksnummeret. Festerett som gjelder for ei tid av 10 år eller kortere, kan ikke matrikuleres.

Ønsker du å opprette festetomt må du søke kommunen om tillatelse. Slik tillatelse er ikke nødvendig for oppretting som skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. En slik tillatelse er trinn 1 i en saksbehandlingsprosess der trinn 2 består i å avholde en oppmålingsforretning hvor den nye enheten får eget festenummer under opprinnelig gårds- og bruksnummer (matrikkelnummer).

Ved feste må det ikke oppstå forhold som strider mot plan- og bygningsloven (PBL) eller bestemmelser gitt i medhold av loven.

Målgruppe:
Opprettelse av festetomt kan kreves av blant annet:

• Grunneiere
• Den som gjennom rettskraftig dom er kjent som eier til den del av eiendommen som ønskes festet bort.

Lovverk:

• Jordloven
• Plan- og bygningsloven
• Lov om eiendomsregistering (Matrikkelloven)
• Lov om tomtefeste

Søknad om opprettelse av festetomt skal inneholde:
Søknad om oppretting av ny festetomt må fremmes skriftlig.

I skjema RM-2010.10 punkt III (Rekvisisjon av oppmålingsforretning) er det viktig å ta stilling til hvilket saksforløp søkeren ønsker for gjennomføring av oppmålingsforretningen. De tre alternativene er som følger:

1. Iverksetting av oppmålingsforretningen fra det tidspunkt tillatelse etter PBL gis.
2. Utsettelse av oppmålingsforretning etter PBL i inntil tre år med ansvar for søker til å rekvirere oppmålingsforretning innen tidsfristen.
3. Søknad om matrikulering med utsettelse av oppmålingsforretning etter godkjenning av kommunen som lokal matrikkelmyndighet etter matrikkelforskriften §25 med ansvar for kommunen til å gjennomføre oppmålingsforretningen innen tidsfristen.

Saksbehandling / tidsfrister:

Trinn 1 (PBL og underliggende lovverk):
Saker som kommunen behandler som ett-trinns søknad i samsvar med PBL §§ 20-1m og 21-4, skal behandles innen tolv uker, men fristen gjelder ikke i de tilfellene det søkes om dispensasjon. Fristen kan forlenges dersom tiltaket er særlig komplisert, krever ekstra politisk avklaring, eller tillatelse eller samtykke (vedtak) fra andre myndigheter.

Søknad om deling som er i strid med gjeldene planverk må i de fleste tilfeller først behandles etter jordloven, og utløser eget gebyr.

Trinn 2 (Matrikkellova):
Hvordan gjennomføring av oppmålingsforretningen vil foregå avhenger av hvilket alternativ rekvirenten har bedt om i punkt III under rekvisisjon av oppmålingsforretning. Hvis alternativ A er valgt vil kommunen automatisk sende ut innkalling til oppmålingsforretning så raskt det lar seg gjøre etter at vedtaket er fattet. Ved valg av alternativ B vil ikke kommunen sende ut innkalling til slik forretning før søker har sendt inn nye rekvisisjon av oppmålingsforretning (innen 3 år etter at vedtaket etter PBL er fattet). Hvis rekvirenten har fått godkjenning av kommune om matrikulering med utsatt oppmålingsforetningen, alternativ C, vil kommunen sende ut innkalling til oppmålingsforretningen innen den avtalte fristen (maks 3 år).

Når rekvirenten ønsker at oppmålingsforretningen skal finne sted så raskt som mulig etter at PBL vedtaket er fattet (alternativ A), har kommunen en frist på 16 uker til å gjennomføre fradelingen og utstede matrikkelbrev. Hvis alternativ B er valgt vil 16 ukers fristen begynne å løpe når ny rekvisisjon om oppmålingsforretning er registrert hos kommunen.
Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:

• Tilleggsopplysninger som må fremskaffes for at fradelingen skal kunne finne sted.
• Betaling av gebyr
• Tinglysning
• Påklaging
• Usikker/omtvistet grense (4 uker)
• Sikre oppmøte (4 uker)
• Lokal forskrift om vinterperiode (finnes på kommunens hjemmeside)
• Avtalt fristforlengelse (maks 2 år)

Gebyr:
Gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen. Se gjeldende gebyrregulativ på kommunens hjemmeside.
Ved overskridelse av gitt frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret, etter en til hver tid gjeldende lovbestemmelser.

Føring i matrikkelen som innebærer retting, endring eller tilføying av opplysninger, herunder sletting av matrikkelenhet, skal dokumenteres og arkiveres.

Registrert eier og registrert fester skal underrettes om føringer som gjelder en matrikkelenhet. Hvis føringen gjelder et stort antall enheter, kan underrettingen skje gjennom annonse i lokalavis eller kommunalt informasjonsorgan.

Grunneiendom, anleggseiendom, festegrunn og jordsameie som ikke lenger eksisterer i marka, kan slettes ved at enheten føres ut av grunnboken og deretter matrikkelen. Enheten kan ikke slettes uten at alle tinglyste heftelser er slettet fra grunnboken, jf. tinglysingsloven. Sletting av anleggseiendom knyttet til planlagt tiltak, kan bare skje på begjæring av registrert eier så lenge tillatelsen til tiltaket er gyldig.

Opplysninger om grenser som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning, kan bare rettes på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller etter sak for domstolene, jf. matrikkellova § 26 tredje ledd tredje punktum. I mange tilfeller vil retting av matrikkelen være en del av administrasjonen av registeret og ikke et enkeltvedtak. Det er i alle tilfelle klagerett på avslag på krav om retting av opplysning i matrikkelen, jf. matrikkellova § 46 første ledd bokstav h. 

Dersom feilen stammer fra opplysninger som blir ført i andre registre, f.eks. grunnboken, folkeregisteret, forurensingsmyndighetenes grunnforurensingsdatabase eller Riksantikvarens kulturminneregister, Askeladden, må kravet settes fram overfor vedkommende registerfører. Kravet blir å behandle i henhold til reglene for føring av vedkommende register – ikke matrikkellova. Feil i denne type opplysninger vil likevel være matrikkelmyndighetenes ansvar dersom opplysningen er riktig ført i originalregisteret, men feil i matrikkelen. 

Målgruppe:
Part kan kreve retting når det blir dokumentert at opplysningene er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringen har falt bort, jf. matrikkellova § 26 tredje ledd første punktum. 

Kommunen kan rette opplysninger i matrikkelen som kommunen har ansvaret for, herunder endre eller legge til opplysninger, når det kan gjøres uten å holde oppmålingsforretning, jf. matrikkellova § 26 første ledd. De partene som blir berørt av en slik retting vil bli varselet av kommunen om hva rettingen i innebefatter.

Lovverk:

• Lov om eiendomsregistering (Matrikkelloven)

Krav om retting, endring og tilføying skal inneholde:
Krav om retting rettes i utgangspunktet til kommunen.

Krav til dokumentasjon vil være avhengig av hva slags opplysninger det dreier seg om og hvordan de opprinnelig er hentet inn.

Saksbehandling / tidsfrister:

Trinn 1:
Dersom rettingen gjelder opplysning som vedrører annen instans, sender kommunen kravet om retting til vedkommende instans for avgjørelse, eventuelt for uttalelse, avhengig av saksgangen i det enkelte tilfellet. Kommunen eller vedkommende instans må vurdere konkret om det foreligger en feil, og om det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for kravet.

Trinn 2:
Krav om retting, endring eller tilføying av opplysninger i matrikkelen mv. som ikke krever oppmålingsforretning, skal være behandlet og eventuelt ført i matrikkelen, innen seks uker. Fristen regnes fra kravet er mottatt til matrikkelbrev er utstedt eller annen underretning om føringen er gitt. Fristen kan forlenges i samsvar med § 18 andre ledd.
Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:

• Tilleggsopplysninger som må fremskaffes for at fradelingen skal kunne finne sted.
• Betaling av gebyr
• Påklaging

Gebyr:
Gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen. Se gjeldende gebyrregulativ på kommunens hjemmeside.
Ved overskridelse av gitt frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret, etter en til hver tid gjeldende lovbestemmelser.

Eiendommer som ligger i samme kommune og har samme hjemmelshaver, kan jfr. matrikkelloven § 18, slås sammen til en eiendom. Festeeiendommer kan slås sammen dersom de ligger til eller er utskilt fra samme grunneiendom og festekontrakten har samme innhold og gjelder mellom samme parter.

Sammenslåing av eiendommer kan ikke gjennomføres dersom dette fører til prioritetskollisjon mellom panthaverne.

Matrikkelenheter som skal slås sammen, skal utgjøre et sammenhengende areal eller volum. Kommunen kan gjøre unntak fra dette når ett av følgende vilkår er oppfylt:

• Det følger av krav med hjemmel i jordlova, eierseksjonsloven, jordskifteloven eller plan- og bygningsloven
• En eller flere av matrikkelenhetene som skal slås sammen, har flere teiger
• Kommunen finner at sammenslåing vil gi mer oversiktlige eiendomsforhold.

Kommunen kan nekte sammenslåing av matrikkelenheter med forskjellig gårdsnummer. 

To grunneiendommer hvor registrert eier til hver av grunneiendommene er forskjellige eierseksjonssameier, kan slås sammen til en grunneiendom dersom det samtidig etableres ett samlet eierseksjonssameie på den sammenslåtte grunneiendommen bestående av alle sameierne i de to opprinnelige grunneiendommene og vilkårene for sammenslåing ellers er oppfylt. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for sammenslåing av grunneiendom med anleggseiendom eller to anleggseiendommer.

Målgruppe:
Sammenslåing kan kreves av:

• Den som har grunnbokshjemmel som eier, kan på nærmere vilkår kreve sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter, jf. matrikkellova § 18 første og andre ledd.
• Tilsvarende kan registrert eier av matrikkelenheter som ikke er opprettet i grunnboken, kreve sammenslåing av slike enheter.

Lovverk:

• Lov om eiendomsregistering (Matrikkelloven)

Krav om sammenslåing skal inneholde:
Krav om sammenslåing av eksisterende matrikkelenheter skal sendes kommunen skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument.

Saksbehandling / tidsfrister:
Kravet sendes til oppmålingsmyndigheten i kommunen for behandling. Dersom vilkårene for sammenslåing er tilstede, fører kommunen sammenslåingen inn i matrikkelen og sender melding om dette til tinglysingen. Så snart kommunen har fått melding om at tinglysingen er utført som forutsatt, fullfører kommunen matrikkelføringen av sammenslåingen og utsteder et matrikkelbrev til søkeren, jfr matrikkelloven § 24.

I forbindelse med sak for jordskifteretten er det jordskiftedommeren som avgjør om vilkårene for sammenslåing er oppfylt. Jordskifteretten sender melding om dette til kommunen.
For sammenføyning av eierseksjoner vises til info om seksjonering og reseksjonering.

Kommunen skal matrikkelføre sammenslåing innen seks uker.

Fristen regnes fra kravet er mottatt til matrikkelbrev er utstedt eller annen underretning om føringen er gitt. Fristen kan forlenges i samsvar med matrikkelforskriften § 18 andre ledd. Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:

• Tilleggsopplysninger som må fremskaffes av rekvirenten
• Tinglysning
• Påklaging

Gebyr:
Det er ingen gebyr på sammenslåing av matrikkelenheter.

Seksjonering / Reseksjonering / Oppheving av seksjonering

Seksjonering

En eierseksjon er en eierandel i en bebygd eller planlagt bebygd og seksjonert eiendom, med tilknyttet enerett til å bruke en bestemt bruksenhet i eiendommen. En bruksenhet er et avgrenset areal av en seksjonert eiendom som en seksjonseier har enerett til å bruke til bolig eller annet formål. En bruksenhet består av en hoveddel og kan også ha tilleggsdeler. Bruksenheten må ha innvendige arealer og kan også ha utvendige arealer.

Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å opprette eierseksjoner etter eierseksjonsloven. En eierseksjon vil være en egen juridisk enhet som kan omsettes og belånes uavhengig av resten av eiendommen eller bruksenhetene. Vilkår for seksjonering er gitt i eierseksjonsloven § 7.

Eierseksjoner egner seg blant annet for oppdeling av boligblokker og horisontaldelte to- og firemannsboliger.

Både bestående og planlagte bygninger kan seksjoneres når det foreligger rammetillatelse etter plan- og bygningsloven, jf. eierseksjonsloven § 8.  

Reseksjonering
Reseksjonering er en ny seksjonering av en eller flere seksjoner i en allerede seksjonert eiendom. Regler for reseksjonering er gitt i eierseksjonslovens kapittel IV.

• En seksjon kan deles i to eller flere seksjoner. På samme måte kan to eller flere seksjoner slås sammen til én eller flere seksjoner..
• Endring av bruksenhetenes formål fra boligformål til næringsformål eller omvendt.

Vilkårene for seksjonering gitt i  eierseksjonsloven § 7 gjelder også for reseksjonering.

Oppheving av seksjonering
Dersom man ikke lenger ønsker at en eiendom skal være seksjonert, kan hjemmelshaver begjære oppheving av seksjoneringen. Det skjer ikke ved reseksjonering, men ved begjæring om oppheving.

Oppmåling av uteareal tilhørende en seksjon
I henhold til matrikkelloven § 6 e), skal nytt eller endret uteareal tilhørende en seksjon, måles opp med tilhørende oppmålingsforretning. Rekvisisjon av oppmålingsforretning må da legges ved.

Målgruppe:
Eiendommens hjemmelshaver(e) eller person(er) med fullmakt.
 

Lovverk:

• Lov om eierseksjoner
• Lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven)

Søknad om seksjonering skal inneholde:
Søknad om seksjonering rettes i utgangspunktet til kommunen. Krav til søknad er gitt i eierseksjonsloven § 11. Søknad om seksjonering skal leveres i to eksemplarer. Vedlegg leveres i ett eksemplar.

Søknad om seksjonering skal inneholde:

• Opplysninger om betegnelse på eiendommen.
• Opplysninger om formålet med de enkelte seksjonene (bolig eller næring).
• Opplysninger om sameiebrøken for de enkelte seksjonene.
• Søknaden skal signeres av alle hjemmelshavere for eiendommen som skal seksjoneres.
• Vedlegg:
  • Vedtekter for sameiet.
  • Situasjonsplan over eiendommen som tydelig angir eiendommens grenser, omrisset av bebyggelsen og grensene for eventuelle utendørs tilleggsdeler som skal inngå i bruksenhetene.
  • Plantegninger over etasjene i bygningen, inkludert kjeller og loft, som tydelig angir grensene for bruksenhetene, forslag til seksjonsnumrene og bruken av de enkelte rommene.
  • Rekvisisjon av oppmålingsforretning dersom bruksenhetene har utendørs tilleggsdeler.
  • Egenerklæring om at vilkårene for seksjonering i eierseksjonsloven § 7 er oppfylt.

Søknad om reseksjonering skal inneholde:

Søknad om reseksjonering rettes i utgangspunktet til kommunen og skal inneholde tilsvarende som for søknad om seksjonering.

• Reseksjoneringen der oppdeling medfører opprettelse av nye fellesarealer, krever styrets samtykke. Medfører oppdelingen opprettelse av nye seksjoner og økning i det samlede stemmeantall, kreves samtykke fra årsmøte.
• Søknad om reseksjonering i andre tilfeller skal settes frem av styret. 
• Begjæring om tillatelse til endring av bruksenhetenes formål fra boligformål til næringsformål eller omvendt, skal settes frem av seksjonens hjemmelshaver med samtykke fra årsmøte.
• Reseksjonering vil i de fleste tilfeller være avhengig av samtykke fra alle som har tinglyst pant i de seksjonene det gjelder, jf. eierseksjonslovens § 21 tredje og fjerde ledd.

Søknad om opphevelse av seksjonering skal inneholde:

• Søknaden må signeres av alle hjemmelshavere for den seksjonerte eiendommen.
• Samtlige panthavere må samtykke til oppheving av seksjoneringen. Samtykket må påføres originale pantedokumenter som legges ved begjæringen. Dersom opphevingen medfører prioritetskollisjoner mellom panthaverne, må prioritetsforholdet avklares ved at pant slettes eller ved tinglysing av prioritetsvikelser på originale pantedokumenter.
• Begjæring om oppheving med nødvendige dokumenter sendes samlet til kommunen som fører slettingen i matrikkelen. Kommunen oversender begjæringen med vedlegg til tinglysing.

Saksbehandling / tidsfrister:

Trinn 1:
Søknaden behandles av kommunen som gir søker tilbakemelding dersom den er mangelfull. Kommunen sender seksjoneringstillatelse til søker og kopi av denne til leietagerne med opplysninger om klagerett. Kommunen sender seksjoneringsvedtaket med vedlegg til tinglysing etter at klagefristen er ute eller etter eventuelle klager er avgjort og det foreligger et positivt seksjoneringsvedtak. Kommunen skal behandle søknad om seksjonering/reseksjonering og registrere seksjonene i matrikkelen innen 12 uker etter at søknaden der mottatt.
 

Kommunen skal nekte seksjonering hvis:

• vilkårene i eierseksjonsloven § 7 ikke er oppfylt
• søknad om seksjonering/reseksjonering ikke er i samsvar med eierseksjonsloven § 11, eller
• gebyret etter eierseksjonsloven § 15 ikke blir innbetalt innen fristen

Kommunen skal sette en frist for retting eller endring av søknad om seksjonering/reseksjonering hvis seksjonering/reseksjonering vil kunne gjennomføres etter en slik retting eller endring. Kommunen kan i særlige tilfeller gi samtykke til at seksjoneringen omfatter mer enn en grunneiendom eller anleggseiendom. Samtykke skal ikke gis uten at registerfører for tinglysing i fast eiendom har gitt skriftlig samtykke. Kommunens seksjoneringsvedtak skal omfatte avgrensningen av de enkelte bruksenheter, den enkelte bruksenhets formål, seksjonens nummer og sameiebrøk. Kommunen utarbeider endelig situasjonsplan og plantegninger med innhold som nevnt i eierseksjonsloven § 11, og planen og tegningene skal følge seksjoneringsvedtaket. Kommunen skal sende gjenpart av seksjoneringsvedtaket uten vedleggene sammen med orientering om leiernes klageadgang og om deres rettigheter etter kapittel III til de leiere som er oppført på listen som følger begjæringen, jf. seksjoneringslovens § 7 tredje ledd.

Trinn 2:
Bruksenhet som skal omfatte ubebygde deler kan ikke registreres i matrikkelen før det er holdt oppmålingsforretning for grensene for utearealet etter matrikkelloven. Matrikkelbrev skal utarbeides av kommunen etter reglene i matrikkelloven uten særskilt søknad.

Eiendommen skal være seksjonert og matrikkelbrev være utstedt innen 16 uker etter at seksjoneringsvedtaket er fattet.
Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:

• Tilleggsopplysninger som må fremskaffes for at fradelingen skal kunne finne sted.
• Betaling av gebyr
• Tinglysning
• Påklaging
• Usikker/omtvistet grense (4 uker)
• Sikre oppmøte (4 uker)
• Lokal forskrift om vinterperiode
• Avtalt fristforlengelse (maks 2 år)

Gebyr:
Kommunens arbeid etter eierseksjoneringsloven er gebyrbelagt. Gebyret beregnes ut i fra gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen. Ved overskridelse av gitte frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret jf. eierseksjonsloven § 15. I tillegg kommer tinglysingsgebyr og eventuelt gebyr for oppmåling av uteareal (tilleggsdel i grunn).